O’le, o’le, samba’n er løs…

for det har vært karneval i barnehagen igjen. For to år siden, til frøknas første karneval, sydde jeg denne fleecekjolen fordi hun ville være prinsesse (og fordi jeg ikke er så veldig glad i kjøpekostymer). I fjor var det tingeling hun ville være og mor startet opp symaskin igjen. I år ville hun igjen være prinsesse, men i og med at 8/10 jenter i barnehagen hadde fortalt meg at de skulle være prinsesser følte jeg at jeg måtte prøve å få henne på andre tanker. Jeg surfet litt rundt på nettet og fant plutselig et helt nydelig tyllskjørt. Da jeg viste det til frøkna sa hun: “Det var fint mamma, men hva er man når man har sånt da?” Jeg svarte kjapt: “En blomster fe! En sånn som tryller frem våren og vekker blomstene!” Og blomster fe dét ville frøkna være!!

Bildet ble tatt sent på kvelden og er derfor av veldig dårlig kvalitet!

Jeg fant en enkel tut på nettet og brukte en knapp time på å lage dette skjørtet. Vingene hun brukte i fjor ble pyntet med to lilla sommerfugler.

Jeg brukte 3 meter tyll, noen sløyfebånd og det herlige blad-båndet jeg limte på vingene i fjor for å lage skjørtet. 
Frøkna ble fornøyd og da er jeg fornøyd. Veldig enkelt og lettvindt antrekk som kostet meg under 100-lappen.

…

Plutt går sitt første år i barnehagen og vet ikke så mye om karneval. Jeg var tidlig ute og sa: “Skal du kanskje være løve?” Plutt er en mann av få ord og svarte derfor bare: “Ja!” Jeg brukte joggedressen som jeg først sydde til nissefesten for ett år siden. Den har vært brukt som vanlig joggedress (spratt av pepperkakepynten etter nissefesten) i ett år og synger nå på siste verset. Jeg gikk løs på noen stoffbiter som jeg hadde liggende og en liten velourrest som ble med hjem fra stoff og stil forrige helg. Jeg sydde bitene med råkanter for at det skulle se litt rufsete ut, men følte vel egentlig at det så litt slurvete ut da jeg var ferdig. Jeg sydde en hale på buksa også, men det glemte jeg å ta bilde av.

Nok et bilde tatt i dårlig lys…

Nuvel, resultatet ble helt ok, plutt så at det var en løvedrakt (hurra!), men ville helst ikke ha på kostymet på vei til barnehagen.

Lerkeblid plutt med halen så vidt synlig i den ene hånda!

På slutten av dagen var tonen en annen: “Mamma, jeg er
løven! UWÆÆÆÆ!”
Dagen etter lurte han fælt på hvor halen var. “Mamma, hvor er halen miiiin??” Jeg spurte om han ville ha på seg løvebuksa, men det var visst ikke så interessant likevel.

Da er det et år til neste gang da….