Jeg har nå lært meg at Ann Sissel kaller kjolene sukkertøykjoler, men jeg synes klikekul er et mer beskrivende navn.
Jeg hadde forelsket meg i dette herlige stoffet med ansikter på i stoff og stil katalogen og bestemte meg for å kjøpe hjem en meter da jeg var innom Drammen sist.
Tanken var at jeg skulle sy kjole til frøkna, men så kom jeg på at jeg skulle ut med jobben. Også hadde jeg jo en mislykket linkjole liggende i UFO haugen. Til alt hell var kjolen som lå på vent akkurat stor nok til at jeg kunne klippe ut nok en klinkekul kjole.
På to kvelder kom denne kjolen trillende ut av symaskinen. Utrolig gøy at man kan sy seg ny kjole på så kort tid. Og når resultatet blir så bra så er det ikke rart at jeg er utrolig fornøyd, er det vel?
Jeg blir bare mer og mer glad i lin. Det er så deilig og lett å ha på og så luftig og godt på varme dager. Jeg satser på å bo i kjolene mine i sommer!