Jeg kan jo hekle

Og det synes jo ikke her da… for jeg har tovet verket etterpå! Men det er heklet altså, jeg lover!

Men altså: En på sykroken (fine syforumet) viste frem noen fine tøfler hun hadde heklet. Jeg leste oppskriften og tenkte at “dette skal jeg nok klare” og det gjorde jeg jommen. Og det gikk fort også! På to dager var det unnagjort. Også var det tovinga da. Jeg tovet tøflene to ganger, men de var fortsatt litt store. Så da kjørte jeg de i maskina en gang til… og kanskje litt hardere enn jeg burde. Og vips så passet de ikke lenger. Men heldigvis har jeg en venninne som har mindre føtter enn meg og i tillegg er hun litt småfrossen på føttene. Og slik gikk det til at mine turkise tøfler, ble C sine turkise tøfler i stedet!

Vi er ikke turmennesker...

Før toving

Etter toving

Det er ingen tvil om hvem som eier dette

...og derfor hadde vi ingen sitteunderlag i huset da lille sessefrøken skulle ha akedag i barnehagen. Litt flaut det der, så jeg måtte ta frem pinnene og strikke i vei. Løsningen ble et helt personlig sitteunderlag i tovet ull. Rille strikk av 3 nøster Mor Åse garn. Navnet nålefiltet jeg på til slutt.

Tovede tøfler til en liten gutt

Tovede tøfler

Tøflene ble først strikket som et langt stykke som så ble brettet og montert.

De ferdige tøflene måler 13 cm og skal holde en liten gutt varm på tottene i vinter.

Før tovingen var de hele 15 cm.... Dette var jommet et morsomt prosjekt som tok meg to kvelder
innimellom legging av unger å fullføre.

Takk til Helene for oppskrift!!