Ny veggpryd

I mars begynte barna og jeg på et stoooort maleri som jeg skulle ha over sofaen i stua. Jeg kom godt i gang med maleriet allerede da, men så ble det litt stille på malefronten gitt… før jeg plutselig fikk ånden over meg og malte det ferdig!

Jeg er super fornøyd med resultatet. Nå er hele familien samlet på et lerret.

Supermannen er han fine fyren som jeg fant for 11 år siden. Han har gitt meg disse finingene:

Lilleprinsessa (frøkna), superplutt og mageboeren (jeg måtte foregripe begivenhetene litt her så jeg fikk familien komplett på bildet).

Også jeg da! Prinsessa sjøl!

Nå matcher maleriet de kule putene jeg fikk av svigermor til bursdagen min. Hurra!!!

Fine damene!

I går hadde frøkna sin aller siste dag i barnehagen. Tenk at 4 år har gått så fort. Hun har hatt det helt fantastisk flott på avdelingen sin og både hun og jeg er glad lillebror skal fortsette der så vi forsatt kan ha kontakt med de fine folkene som jobber der.

De tre damene som jobber fast på avdelingen er helt unikt flinke og fortjente en spesiel gave, syntes vi. Og når ord liksom ikke strekker til og man egentlig bare vil pakke inn verdens største klem, så har prinsessa funnet ut at det funker fint å lage en engel (denne gang er det vingeløse engler… for det er jo det disse damene faktisk er).

Frøkna hjalp til å klippe og sy englekropper og hun plukket ut stoffer som passet til hver av damene.

Som dere ser er de ganske forskjellige og det er vel det som er oppskriften på en perfekt gjeng. De utfyller hverandre!

Alle måtte få en liten pynt i håret synes jeg og damen i den lilla kjolen måtte få en hjerteknapp på kjolen i tillegg til roseknappen hun holder i hendene. Det er fordi denne damen er like glad i knapper som meg!

De andre to holder hjerter i hendene. Litt symbolsk altså. Det ligger mye kjærlighet i de hendene (gjør det hos hun i lilla også altså, men den hjerteknappen jeg hadde passet ikke så godt i hendene hennes).

Tusen takk for de fine årene frøkna har fått i barnehagen!

Kanopute!

En god venn av familien fylte et fint rundt tall i november og jeg ville så gjerne gi en personlig gave. Dessverre ble jeg liggende med lungebetennelse og så var det jul og så var det plutselig blitt sommer.

Men det passet i grunnen like godt å gi gaven nå. For gaven er til presidenten i en gutteklubb med kanopadlere. Hver sommer drar de på to turer. Først med alle barnebarna og så en tur med bare gutta. Applikasjonen er logoen til klubben fikk designet en gang på 70 tallet.

Nå er den første turen gjennomført og så kan presidenten se på puta og drømme om den neste turen!

Utdrikningslag ugle

En god venninne ble drukket ut i helgen, og jeg hadde dessverre ikke anledning til å dra. Men jeg ville gjerne bidra med noe så da forloveren spurte om jeg ville sy en ugle til bruden så ropte jeg JA! Ugler er nemlig en favoritt hos M!

Uglen skulle være et hint i en rebus så den trengte en nisselue på. Den sydde jeg i en fei og dusken laget jeg med det fantastiske pompong verktøyet jeg kjøpte før jul.

M er veldig glad i lilla så fargevalget var ikke så vanskelig. På magen har jeg sydd på en heklebrikke som jeg fant på loppis. Håpet er at M tar av nisselua og lar uglen få bo i sofaen i tiden fremover.

Glad i deg, M!

Bursdagsgave til min høyteknologiske mor!

Moren min har aldri hatt behov for å kunne noe særlig om data, men for noen år tilbake begynte hun å interessere seg for å søke etter oppskrifter o.l. og nå er hun reneste google dronningen. Til jul fikk hun til og med en Ipad og den er ofte med i veska når hun skal bort. 

Det kan være bilder av barnebarna hun vil vise frem, oppskrifter hun ønsker å diskutere med noen, eller så vil hun bare ha den der i tilfelle det er noe som må søkes opp. På turer til hytta blir ipaden ofte pakket inn i et skjerf så den skal ligge trygt og godt i veska. Men denne løsningen var hun ikke så fornøyd med. Derfor sydde jeg et etui til henne til bursdagen hennes.

Etuiet er sydd i ullfilt og fóret med et nydelig bomullsstoff som jeg fant i en restekurv på panduro. Knappen er trukket i samme stoff som fóret og etuiet lukkes igjen med en strikktråd som jeg har tvunnet broderigarn rundt så det skulle matche ullfilten.

På baksiden har jeg nålefiltet 8 hjerter som representerer de 8 barnebarna og jeg har brodert meg selv om brødrene mine som holder våre respektive “ballongbarn”, med rosa og turkise tråder alt ettersom det er jenter eller gutter vi har.

Nå har mamma med seg Ipaden overalt for å vise frem etuiet hun har fått. Søte mammaen min!

Barnas bidrag til Lillepri!

Til høsten begynner kommer det et nytt program på NRKsuper som skal hete Lillepri.

Bildet er lånt fra nrksuper.no

Her i huset har jeg lenge blitt spurt om når vi skal laget et bidrag og sende inn. Så kom det plutselig en regnværsdag og vi hadde tomme dorullkjerner i hus. Da var det bare å dykke ned i restestoffene og lete frem noe brukanes. Frøkna ville ha langt Rapunzel hår på sin, mens plutt var mest opptatt av at hans bidrag skulle ha kul sveis. Det er ganske beskrivende for min prinsessefrøken og min tøffe fotballgutt! Og her er resultatet:

En vokalist og en gitarist som vi gleder oss til å se på tv til høsten!

Utepute

Min flinke mann bygget for noen år tilbake et lite skur og en benk ved en støttemur i hagen vår. Skuret er fantastisk og rommer alle hageredskaper vi bruker i det daglige. Benken ligger i skyggen og gir oss utsikt over hele hagen i tillegg til at den er fin å sitte på når man skal bli servert deilige sandkaker fra sandkassebakerene. Dessverre har benken blitt stående puteløs i lang tid. Og dette tiltross for at jeg har hatt både madrasser og stoff til benken liggende. Jeg prioriterer ikke nyttesøm. Men nå har jeg tatt meg selv i ørene (som en del av stoffslankingsprosjektet mitt) og fått det unnagjort. Og gjett om jeg er fornøyd med det!

Barnemadrassene var på vei til å bli kastet da jeg nappet til meg et par, mens det stripete stoffet er fluktstolstoff som min mor har spart på i mange år.

Småputene er sydd av et stoff fra ikea som jeg synes er kjempe kult, men som ikke har fortalt meg hva det ønsker å bli før nå. (Noe av det har riktignok blitt vesker og bleieposer i sin tid, men jeg hadde MANGE meter av det). Nå ville de i hvertfall bli puter og fordi jeg synes fargevalget ble sånn passe crazy så tenkte jeg at putene måtte få litt crazy pynt i form av lysegrønne pomponger i sidene!

 

Endelig er benken ikke bare praktisk, men også ganske god å sitte på!

Den passer fortsatt

Kjolen jeg sydde til jul altså! Den passet fin-fint til 17.mai også. Thi-hi!!! Genialt mønster på den sukkertøy-/klinkekulkjolen altså.

Sommersøm!

Prosjekt “stoffslanking” er i gang. Jeg leter frem stoffer og spør hva de vil bli. Denne gangen fant jeg mange stoffer som ville bli sommerklær, og det var bra for frøkna vokser i full fart. Er det sånn at man vokser litt ekstra mye det siste året før man begynner på skolen?

Første plagg ut er et skjørt. Stoffet fulgte med i en stoffkasse jeg kjøpte i en nettauksjon. Jeg aner ikke hva slags stoff det er. Det er har en litt annen kvalitet enn vanlig bomull, litt glatt i overflaten og det er kliss umulig å stryke det glatt. Når jeg vasker det neste gang skal det ikke sentrifugeres, håper det kanskje kan hjelpe.  Jeg brukte mønsteret fra boka Barn igjen, men det var ekstremt stort så jeg måtte sy det inn en cm i hvert panel av skjørtet.

Andre plagg ut ble til i hodet mitt da jeg sto på Lommedalen musikkorps sitt loppemarked for noen uker tilbake. Jeg fant en svææær stoff bit som jeg ikke aaaner hva kan ha vært tidligere. Det var fullt av blonder og rysjer, og løpegang både oppe og midt på. Jeg så for meg at det kom til å bli en veldig søt og romantisk kjole til frøkna, og jommen var det ikke akkurat det det ble.

Lurer på om jeg skal ansette noen som kan stryke for meg.

Jeg har ikke noe bånd i løpegangen midt på kjolen, kanskje det kunne vært aktuelt for å gjøre om litt på modellen. Jeg må se litt hvordan den faller når frøkna får den på.

Siste plagg ut ble til av et tilda stoff (?) som jeg fikk på salg i fjor. Jeg synes stoffet er supersøtt, men det har vært et typisk “Å, deg må jeg ha, men hva skal du bli?” - stoff. Men plutselig ropte det at det ville bli en sommerkjole.

Da jeg egentlig var ferdig med å sy kjolen så syntes jeg at den manglet noe så da begynte hjernen og drodle frem en applikasjon med utgangspunkt i fuglene på stoffet.

Merkelappen min måtte selvfølgelig festes med en roseknapp.

Nå er det litt flere sommerklær i skapet til frøkna og litt mindre stoffer i kassene mine.

Har du glemt oss?

Det spurte en kollega meg om her en dag. For hun hadde sett at avdelingen hennes var en av 2 avdelinger som ikke hadde fått vimpler av meg. Men nei, jeg hadde ikke glemt dem, jeg hadde liksom bare lagt det prosjektet litt for langt ned i prosjektbunken. Men nå fikk jeg i hvertfall litt fart på meg.
Det tar litt tid å gjøre i stand til vimpelsying av denne typen og i og med at det var to avdelinger som manglet vimpler så ville jeg lage begge to parallelt. Men på en-to-tre kvelder var alt klart og NÅ er 6 av 6 avdelinger dekorert med prinsessesydde pedagogiske vimpler!

Tommeliten:

Veslefrikk:

Alle vimplene er sydd i farger som skal matche resten av tekstilene på avdelingene. Det gjør at ingen av vimplene er helt like.

Jeg må jo innrømme at det er litt stas å gå forbi og se pynten henge oppe i vinduene rundt på hele barnehagehuset!

Bukser som blir bukser

Plutt trengte litt nye bukser og i og med at jeg har bestemt meg for å minske stofflageret så bestemte jeg meg for å lete i stoffkassene mine etter noe jeg kunne bruke. Og jommen fant jeg ikke en gammel olabukse etter meg som var hullete og slitt i baken.

Det var bare å finne en bukse i skapet til plutt som jeg kunne klippe etter og med litt hjelp av et buksemønster jeg har liggende fikk jeg til buene som må til i skrittet på buksen. Jeg laget buksen veldig enkel med løpegang i livet og beina. For å muntre den opp litt (og hjelpe plutt til å se forskjell på foran og bak) satte jeg på noen strykemerker jeg hadde liggende. En løve og et apeansikt! Plutt var knallfornøyd. Flaks for meg!

…

Jeg hadde litt isoli liggende, så når jeg var ferdig med olabuksa så slang jeg sammen en joggebukse også. Her smalt jeg også på noen strykemerker. Denne buksa rakk en tur innom vaskemaskinen før jeg fikk avbildet den og den er ikke akkurat strøket som dere ser.

Skikkelige kjappis bukser til en gutt som trengte bukser i en fei altså!

I påsken laget jeg et murhus!

Jeg laget det riktignok i korssting. Men jeg innbilder meg nesten at det er en større jobb enn å lage det i mur. Nå er jeg ferdig med 3/4 av juletreteppet mitt. Det har med andre ord skjedd ganske mye siden sist.

I hjørnet til høyre skal et hus og en liten skog på plass.

Det er ikke gjort på en to tre, men det er i hvertfall en mulighet for at jeg blir ferdig til jul i år. Etter at den siste fjerdedelen er unnagjort så er det en hel haug med attersting som skal til for å på plass den siste finishen.

Engel

Noen ganger finner man liksom ikke de ordene man vil si, og da er det godt å kunne gi hverandre en klem.

Men når avstanden er stor så synes jeg en engel fungerer som en fin erstatning for både ord og klem.

God påske!

Påsken begynner å nærme seg slutten og vi har hatt herlige dager både her og der. Først her, så der og nå er vi her igjen! Påskepynten lyser i glade farger fra peishylla. Fuglene er fra Verket Interiør (sååå fornøyd med å endelig få kjøpt meg sånne fugler), eggene har barna malt og strødd glitter på for to år siden, blomstene er falske, mens vårdamen (der ser vel at hun strekker ut armene for å tilbe våren?) er en gave fra min flinke, flinke svigermor!

Jommen har påsken bydd på litt sytid også. Jeg har fornyet strykebrettet litt. Nyttesøm er ikke alltid så lystbetont, men når strykebrettet ser ut som dette så frister det jommen å gjøre noe nytt med det.

Dette strykebrettet kom inn i huset med mannen min og det er mulig det har vært med en stund før den tid. Vi kjøpte en gang nytt trekk på ikea, men det har fått så mange stygge merker av vlisofix og andre stryketabber så det var det bare å kvitte seg med, men først fikk det lov til å være mal for det nye trekket.

Beklager dette merkelige bildet. Det var masse rot rundt strykebrettet som truet med å bli med på bildet så jeg måtte lure rotet med å snu kameraet i en helteit vinkel.

Dette ble et skikkelig forseggjort stryketrekk. Det er sydd en løpegang av kantbånd rundt hele trekket som strammesnoren går igjennom og i tillegg kan det brukes på begge sider. Det er nemlig laget av en superfin duk jeg har vokst opp med med print på begge sider.

Nyttesøm viste seg altså å ikke være så kjedelig likevel, når man får noe så fint ut av det!

Denne legoposen fikk jeg jommen også sydd. Den fikk være med på påskeferie så vi hadde et sted å oppbevare legoen.

Husker ikke helt hvordan dette stoffet kom i hus, men lurer på om det var med i pakken med Postmann Pat stoffene jeg kjøpte av en sykroker før jul.

Forrige helg sydde jeg

Og ikke bare litt!!!! Jeg sydde sånn skikkelig kjempe masse!!! Først sydde jeg fredagskveld. Så satte jeg meg opp ved maskinen lørdags morgen mens barna så på film og sydde noen timer før jeg handlet. Da jeg kom tilbake satte jeg meg for å sy igjen, mens barn og mann lekte rundt meg. Og etter noen timer med familiekos, middag og legging så var det jommen meg sying igjen! Søndagen startet likt og syingen ble i grunnen bare avbrudt av husvask og litt andre huslige sysler.

Til slutt satt jeg meg ned og tok en opptelling:

10 bitte små babybukser,

bukse og genser til plutt,

6 siklesmekker,

2 snurreskjørt,

og et sett med bukse og t-skjorte (her med en langermet genser under) til en plutt som har lært og tulle på bilder av sin søster.

Det skal sies at jeg har hatt en haug med ferdigklippede ting liggende ved maskinen i en evighet og dette var en måte å få det unna på. Veldig deilig å tømme skrivebordet rundt maskinene for stoffer og ferdigklipp. Nye prosjekter har fått plass og jeg satser på å sy en del fremover også.