og lange fine bukser hadde han.
Og alltid var han blid og glad
og alltid gikk han rundt omkring og sa:
“Ha ha ha. Nå må jeg le. Det er så mye rart å se!”
Og hvor han gikk, og hvor han sto
Amandus bare lo og lo og lo!
***
Jeg fikk spørsmål fra barnehagen om jeg kunne sy en Amandus til årets sommerkonsert og fremføringen av Amandus dokkemann. Ikke noe problem!! Amandus ble til etter litt frihåndstegning, kjapp søm og stapping med fyllvatt og fleece. Håret ble sydd på ett hårstrå av gangen, buksen er sydd av en gammel vest (syntes stoffet passet så godt) og genseren er laget av et gammelt bomullslaken. Ansiktet tegnet jeg bare på med tekstiltusj. Han er litt slapp i nakken (stappet litt lite med vilje) for å illudere at hodet faller av, slik det gjør i 3. vers.
Nå bor Amandus i barnehagen og “drømmer litt å har det veldig bra!”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar