Først ut i 2014

Jaja, ting tar tid. Skulle jo liksom blogge ting i en fei, men så gikk tiden og dagene fra meg. Her er i hvert fall de første tingene som maskinene har tryllet frem i år.

To gensere som ble klippet og delvis sammensydd før jul, ble ferdigstilt nå på nyåret. Mini på 16 mnd vokser fort og med en til nå mild vinter har det vært behov for mer bomullstøy enn det som ligger igjen etter storebror.

I løpet av januar kommer det to nye gutter til verden. Barselgavene ligger klare og venter på at vannet går.

Frøkna har vokst ut av olaskjørtet sitt. Og mine olabukser var blitt for store (!). Jeg klippet og sydde litt i buksene og vips hadde hun fått et nytt skjørt. 

Jeg  klippet meg noen votter under vottesømperioden min i høst, men kom aldri så langt so å sy dem. Men nå var det endelig tid til å lage sydamevotter, med den pynten som representerer meg best: knapper, perler og broderitråd.

I 2012, rakk jeg ikke sy ferdig alle votteparene jeg hadde klippet, men det hadde glemt i 2013. Først da jeg ryddet litt på tampen av året fant jeg dem og nå ble de endelig ferdigsydd.

Og sist men ikke minst, broderiet som var ferdig for sikkert 15 år siden som endelig er er blitt montert til den puten det var ment som.

Og jommen har det ikke blitt noen gensere til de store barna også, men de er dessverre ikke blitt avbildet enda. 2014 starter bra og jeg håper det fortsetter.

Fra dyne til kjole på 1-2-3

I går tok mannen min med seg alle barna ut på handletur så jeg kunne sy litt. Lenge siden jeg har sittet sånn og sydd uten å ha en baby som spiser på symaskinpedalen eller med en babycall liggende ved siden av meg, så det var rett og slett ganske avslappende og deilig!

Jeg bestemte meg for å sette i gang med prosjekter jeg har tenkt på lenge, og det første jeg tok tak i var loppisdynetrekket som jeg har drømt om å sy sommerkjole til frøkna av.

I løpet av en times tid var dynetrekket blitt forvandlet til en deilig sommerkjole.

Vaffelsøm på brystet og brede stropper  gjør at kjolen sitter godt på. Jeg får helt hetta av stropper som glir selv så jeg må passe på at det ikke skjer med frøknas kjolestropper.Jeg trodde det skulle gå greit å ikke skrå den ut så mye i og med at den er blitt trukket sammen med strikken på brystet, men jeg ser at jeg nok kunne latt den skrå ut noe mer.

Den ble litt lang og derfor litt vanskelig å gå med for en som er vant til å løpe av gårde. Men frøkna er fornøyd likevel for da kan hun løfte kjolen som en prinsesse når hun går i trapper. Og i tillegg så trenger vi ikke tenke på en ny kjole på noen år og DET kan jeg like!

Jeg hadde en liten bit med prestekragepyntebånd liggende etter et prosjekt mamma har laget en gang i tiden. Jeg vurderte lenge å bruke det på kjolen, men det var liksom akkurat litt for lite av det. Så da fant jeg heller frem en hårbøyle og limte båndet på. Det ble jo en ganske søt liten blomsterkrans, synes dere ikke? 

Sånn, da trenger vi bare litt sol og varme.

Loppisfunn

På de siste turene mine til loppis så har jeg jaktet på en ting: heklede brikker! Jeg har rasket med meg alt jeg har kommet over av runde, firkantede, avlange, små og store heklebrikker og nå hadde jeg endelig nok til å fullføre et prosjekt som jeg har tenkt på lenge.

Jeg så dette første gang på pinterest og ble umiddelbart inspirert. Det er bare det at jeg antagelig ikke er den eneste som går på jakt etter sånne brikker på loppis. Jeg har stort sett bare fått med meg 2-3 stykker på hver tur.

 

Men nå er i hvert fall løperen min ferdig og jeg synes den er blitt kjempe fin!

Happy Halloween

Så var det altså min tur til å bukke under og gi etter for presset. Frøkna er blitt skolejente og da kan man ikke nekte henne å gå på Knask eller knep tur lenger. Hun hadde heldigvis et arvet heksekostyme å gå med, men plutt ville jo også være med og han ville være Batman!
Det er ikke allverdens jeg får sydd for tiden, men etter idé fra en barselvenninne fant jeg ut at man kan komme langt på vei med et halloween kostyme dersom man bare har noen t-skjorter man ikke trenger.

Så jeg dykket inn i boden der gamle avlagte t-skjorter ligger i påvente av å bli malekluter.

Hmm… hva er den hvite streken for noe mon tro? Den er ikke på kappen…

Den ene t-skjorten klippet jeg av forstykke og ermer på også skrådde jeg sidene litt. Nederst klippet jeg buer som liksom skal være flaggermusvingeaktige.

Logoen ble printet ut fra nettet, tegnet over på stoff og applikert på den andre t-skjorten.

Og vips, fiks ferdig Batman kostyme som passet fint utenpå vinterdressen.

Eller utenpå inneklærne når man bare kjenner seg litt ekstra tøff!

Sommersøm!

Prosjekt “stoffslanking” er i gang. Jeg leter frem stoffer og spør hva de vil bli. Denne gangen fant jeg mange stoffer som ville bli sommerklær, og det var bra for frøkna vokser i full fart. Er det sånn at man vokser litt ekstra mye det siste året før man begynner på skolen?

Første plagg ut er et skjørt. Stoffet fulgte med i en stoffkasse jeg kjøpte i en nettauksjon. Jeg aner ikke hva slags stoff det er. Det er har en litt annen kvalitet enn vanlig bomull, litt glatt i overflaten og det er kliss umulig å stryke det glatt. Når jeg vasker det neste gang skal det ikke sentrifugeres, håper det kanskje kan hjelpe.  Jeg brukte mønsteret fra boka Barn igjen, men det var ekstremt stort så jeg måtte sy det inn en cm i hvert panel av skjørtet.

Andre plagg ut ble til i hodet mitt da jeg sto på Lommedalen musikkorps sitt loppemarked for noen uker tilbake. Jeg fant en svææær stoff bit som jeg ikke aaaner hva kan ha vært tidligere. Det var fullt av blonder og rysjer, og løpegang både oppe og midt på. Jeg så for meg at det kom til å bli en veldig søt og romantisk kjole til frøkna, og jommen var det ikke akkurat det det ble.

Lurer på om jeg skal ansette noen som kan stryke for meg.

Jeg har ikke noe bånd i løpegangen midt på kjolen, kanskje det kunne vært aktuelt for å gjøre om litt på modellen. Jeg må se litt hvordan den faller når frøkna får den på.

Siste plagg ut ble til av et tilda stoff (?) som jeg fikk på salg i fjor. Jeg synes stoffet er supersøtt, men det har vært et typisk “Å, deg må jeg ha, men hva skal du bli?” - stoff. Men plutselig ropte det at det ville bli en sommerkjole.

Da jeg egentlig var ferdig med å sy kjolen så syntes jeg at den manglet noe så da begynte hjernen og drodle frem en applikasjon med utgangspunkt i fuglene på stoffet.

Merkelappen min måtte selvfølgelig festes med en roseknapp.

Nå er det litt flere sommerklær i skapet til frøkna og litt mindre stoffer i kassene mine.

Bukser som blir bukser

Plutt trengte litt nye bukser og i og med at jeg har bestemt meg for å minske stofflageret så bestemte jeg meg for å lete i stoffkassene mine etter noe jeg kunne bruke. Og jommen fant jeg ikke en gammel olabukse etter meg som var hullete og slitt i baken.

Det var bare å finne en bukse i skapet til plutt som jeg kunne klippe etter og med litt hjelp av et buksemønster jeg har liggende fikk jeg til buene som må til i skrittet på buksen. Jeg laget buksen veldig enkel med løpegang i livet og beina. For å muntre den opp litt (og hjelpe plutt til å se forskjell på foran og bak) satte jeg på noen strykemerker jeg hadde liggende. En løve og et apeansikt! Plutt var knallfornøyd. Flaks for meg!

…

Jeg hadde litt isoli liggende, så når jeg var ferdig med olabuksa så slang jeg sammen en joggebukse også. Her smalt jeg også på noen strykemerker. Denne buksa rakk en tur innom vaskemaskinen før jeg fikk avbildet den og den er ikke akkurat strøket som dere ser.

Skikkelige kjappis bukser til en gutt som trengte bukser i en fei altså!

God påske!

Påsken begynner å nærme seg slutten og vi har hatt herlige dager både her og der. Først her, så der og nå er vi her igjen! Påskepynten lyser i glade farger fra peishylla. Fuglene er fra Verket Interiør (sååå fornøyd med å endelig få kjøpt meg sånne fugler), eggene har barna malt og strødd glitter på for to år siden, blomstene er falske, mens vårdamen (der ser vel at hun strekker ut armene for å tilbe våren?) er en gave fra min flinke, flinke svigermor!

Jommen har påsken bydd på litt sytid også. Jeg har fornyet strykebrettet litt. Nyttesøm er ikke alltid så lystbetont, men når strykebrettet ser ut som dette så frister det jommen å gjøre noe nytt med det.

Dette strykebrettet kom inn i huset med mannen min og det er mulig det har vært med en stund før den tid. Vi kjøpte en gang nytt trekk på ikea, men det har fått så mange stygge merker av vlisofix og andre stryketabber så det var det bare å kvitte seg med, men først fikk det lov til å være mal for det nye trekket.

Beklager dette merkelige bildet. Det var masse rot rundt strykebrettet som truet med å bli med på bildet så jeg måtte lure rotet med å snu kameraet i en helteit vinkel.

Dette ble et skikkelig forseggjort stryketrekk. Det er sydd en løpegang av kantbånd rundt hele trekket som strammesnoren går igjennom og i tillegg kan det brukes på begge sider. Det er nemlig laget av en superfin duk jeg har vokst opp med med print på begge sider.

Nyttesøm viste seg altså å ikke være så kjedelig likevel, når man får noe så fint ut av det!

Denne legoposen fikk jeg jommen også sydd. Den fikk være med på påskeferie så vi hadde et sted å oppbevare legoen.

Husker ikke helt hvordan dette stoffet kom i hus, men lurer på om det var med i pakken med Postmann Pat stoffene jeg kjøpte av en sykroker før jul.

En gammel duk kan bli en fin ny kjole!

Jeg fant et mønster i Alt om Håndarbeide (eller Symagasinet heter det vel nå) som jeg bare måtte prøve, men jeg turde ikke sy det i et stoff jeg var redd for (hvilket er nesten alle) før jeg var sikker på at kjolen ble som jeg ønsket. Derfor dukket jeg oppi posen med stoffer som jeg egentlig vurderte å kvitte meg med. Og der fant jeg en gammel nedarvet duk.

Jeg syntes det var litt i overkant mye blomster på den, men det er rart hvordan et stoff går fra å være støtt ut av samlingen til å bli en forelskelse jo mer du ser på det. Det er så herlig retro/kitch/kult at jeg nå er ganske så forelsket i kjolen.

Det er vel en selvfølge at man tar på seg en kjole full av blomster i Januar dagen etter et skikkelig snøfall?

Det sitter en liten blondekant rundt halsringningen og for å dekke over en lite pen avslutning i sømmen satte jeg på to knapper i beige og lyserosa som matcher rosefargene. Nederst pyntet jeg også med litt blonde. Jeg måtte sette en liten bit med silkebånd i skjøten på blonden. Det var mest for å dekke over at jeg hadde akkurat litt for lite bånd, men det ble en søt liten pynt.

Dette ble altså ikke bare en testkjole!

Duk blir ustrøket skjørt!

Min svigermormor kom til oss med en rund sommerlig duk for noen år siden. Vi har ikke noen runde bord og jeg duken var heller ikke helt min stil hva duk angår. Den ble langt vekk og kanskje glemt litt til og med frem til jeg begynte å rydde i vinter. Da dukket den plutselig opp og jeg så på den med nye øyne. “Dette er jo et skjørt!”

Og jommen ble det ikke GULT OG KNALLKULT

…og veldig ustrøket! Jeg fikk plutselig tid til å ta bilder av ting som har ligget en stund, men tid til å stryke hadde jeg jommen ikke!

Lommen laget jeg av det stoffet jeg klippet ut i midten av skjørtet.
Skjørtet ble ferdig til påskefrokosten på jobb (oj, har det ligget så lenge) og flere kommenterte at jeg var påskegul og fin!

Kjole av loppisgardin

Jeg er ikke så flink til å gå på loppis. Jeg ønsker at jeg var det, men jeg mister litt av motet der jeg går og roter i kasser og leter etter gull. Men i fjor vår så var jeg som Askeladden; jeg fant, jeg fant! To settekasser og en flott gardin. Gardinen er brukt som ermer på noen kjoler jeg sydde til julemarkedet og nå er den også blitt en hel kjole. Det er riktignok en stund siden den var klar og frøkna har brukt den noen ganger allerede, men nå husket jeg å ta bilde av den.

Jeg syntes stoffet er superfresht og sommerlig og vurderte en liten stund om jeg skulle sy til meg selv i stedet! Men det tar så mye kortere tid å sy til frøkna og vips så var det jommen gjort.

Med blendahvit kroklisse med kjolen enda freshere. Mor er fornøyd! Rynkefoten fikk kjøre en runde på slutten også. Nå venter vi bare på stabilt sommervær så kjolen kan nytes slik den bør, uten strømpebukse/thighs eller genser under.