Jeg fant et mønster i Alt om Håndarbeide (eller Symagasinet heter det vel nå) som jeg bare måtte prøve, men jeg turde ikke sy det i et stoff jeg var redd for (hvilket er nesten alle) før jeg var sikker på at kjolen ble som jeg ønsket. Derfor dukket jeg oppi posen med stoffer som jeg egentlig vurderte å kvitte meg med. Og der fant jeg en gammel nedarvet duk.
Jeg syntes det var litt i overkant mye blomster på den, men det er rart hvordan et stoff går fra å være støtt ut av samlingen til å bli en forelskelse jo mer du ser på det. Det er så herlig retro/kitch/kult at jeg nå er ganske så forelsket i kjolen.
Det er vel en selvfølge at man tar på seg en kjole full av blomster i Januar dagen etter et skikkelig snøfall?
Det sitter en liten blondekant rundt halsringningen og for å dekke over en lite pen avslutning i sømmen satte jeg på to knapper i beige og lyserosa som matcher rosefargene. Nederst pyntet jeg også med litt blonde. Jeg måtte sette en liten bit med silkebånd i skjøten på blonden. Det var mest for å dekke over at jeg hadde akkurat litt for lite bånd, men det ble en søt liten pynt.
3 kommentarer:
Se på den du!
Så fin den ble Mari! Det er rart med de der litt styggkule stoffene. Bruker man dem riktig kan det bli noe riktig lekkert - og det klarte du jo med glans her! Er det ikke dette man kaller en innertier, så vet ikke jeg;).
Kjempesøt kjole.
Rart hvordan ett stoff forandrer seg med bruken:)
utrolig søt kjole!!!
var et veldig fint mønster også!!
Legg inn en kommentar