Da jeg hadde barseltreff før jul ble de søte barseldamene så begeistret for alt jeg hadde sydd at de ønsket seg en vårkolleksjon til neste treff hos meg. Det er jommen meg litt av et kompliment. Nå har det neste treffet vært og jeg har fått sydd en del. Sylysten har vært litt fraværende en stund, men nå fikk jeg i hvert fall sydd en del kjoler og noen skjørt. Skulle hatt litt bukser også, men så langt kom jeg ikke. Jeg jobber med å få ned stofflageret og jeg ser at det å få på lokket på kassen med faste bomullstoffer er innen rekkevidde. Det er kjoler igjen etter barseltreffet så om du ser noe du har lyst på så er det bare å ta kontakt. Mailen står i margen på høyre side.
Her er altså vårkolleksjonen min:
Forside i dongeri med applikasjoner, bakside i tøydukkestoff fra panduro. *SOLGT*
Detaljbilder av applikasjonene og retroknappen på merkelappen.
Detaljer fra kjolene. Kantbåndet er hjemmelaget. Lilla er *SOLGT*
Sommerfugl kjole, stor sommerfugl foran og mange bak. *SOLGT*
Detaljbilde av applikasjon.
Kjoler i Tilda stoffer. *SOLGT*
Nærbilde av stoffkombinasjonen på kjolene.
*SOLGT*
Kjole med lite hjerte foran og på høyre arm og masse hjerter bak.
Gikk tom for skrånbånd på tampen av runden rundt skjørtet, men det gjorde jo ingenting når jeg kom på denne løsningen. *SOLGT*
I tillegg til dette hadde jeg sydd noen Hello Kitty skjørt (min de har jeg vist opptil flere ganger tidligere) og tatt frem rester fra tidligere “kolleksjoner”.
I starten av desember ble Norges første symesse arrangert på Varemessen på Lillestrøm. Det ble en dyr tur for meg for jeg endte opp med å ta med meg en covermaskin hjem. Sånn kan det gå. For å ha noe å sy med coveren stoppet jeg innom standen til Heilt Spesiell og Jubel. De er to flinke sydamer som gir ut bok sammen i løpet av året. De solgte ferdigklippede sett etter deres eget mønster og jeg rasket med meg ett i str 68.
Også glemte jeg det bort litt…. helt til jeg kom på at minstemann bruker str 68 NÅ! Da fikk jeg litt fart på meg og satte i gang. La meg si det sånn… coveren og jeg ble ikke bestevenner på første forsøk! Vi kranglet fælt og jeg endte opp med å lage min egen løsning på genseren til slutt, men resultatet ble bra!
Buksen gikk greiere, lommene ble kule, men jeg må innrømme at jeg ikke helt ser poenget med lommer på babybukser.
Alt i alt så må jeg si at settet ble veldig kult! Jeg lærte masse, men tror nok jeg må øve en god del mer på coversøm som dekor søm, jeg har begynt å få dreisen på det som oppleggsøm (mer om dette senere).
Årets symesse blir forresten 22. november! Jeg gleder meg allerede!
Som så mange andre i bloggverdenen laget jeg ballonglyktene til moseplassen i januar. Jeg burde jo egentlig blogget de med en gang, men blogglysten har ligget gjemt på samme sted som sylysten. Nå har jeg funnet begge!
Jeg oppdaget disse lyktene da noen la ut link på sykroken.no og omtrent 30 minutter senere sto det to ballonger med vann ute i kulda. Dagen etter satte vi lys i de og du verden så fine de ble!
Dette kommer vi sikkert til å lage igjen. En annen gang skal jeg lage de med konditorfarge i vannet! Det må jo bli morsomt i vintermørket!
Jepp… Jumbo bukser! Som i “buksene til Jumbo”. I barnehagen har de Jumbo av Thorbjørn Egner som hovedbok i år og i den anledning etterlyste de en rød barnebukse som kunne brukes til utkledning for barna. Jeg hadde ikke noen avlagt bukse liggende, men jeg hadde en meter med rød isoli. Og på en-to-tre så hadde jeg en ferdig bukse som barnehagen kan kle opp små Jumbo’er i.
Fort og gæli’ bilde før avgang til barnehagen.
Så var det karnevalstid igjen. Jeg har hatt minimalt med sylyst i det siste, så jeg håpet barna ville være noe av det de har vært før. Frøkna bestemte seg for å være sjørøverprinsesse igjen og mor pustet lettet ut.
Kostymet ble laget til sjørøverbursdagen de hadde i sommer. Det som kjennetegner en sjørøverprinsesse er skjørt med kappe og lang vest. Så da vet dere det!
Plutt ville ikke være Greven av Gral som han var på sjørøverbursdagen, ei heller smurf som han var på karnivalet ifjor… han ville være et brunt monster med rødt under føttene eller en sort dinosaur. Her økte pulsen til mor noe mer… Men vi gikk for sort dinosaur og jeg tok turen til H&M og kjøpte en sort hettejakke. Den ble utgangspunktet for kostymet.
Jeg sydde på tenner og skumle øyne på hetta og et parti på ryggen med nervøs fløyel for å gi ryggen litt ekstra piff.
Halen kan kneppes av og på, så kan jakken brukes på en helt vanlig mandag hvis man føler for å være litt ekstra tøff.
Alt i alt så ble jeg veldig fornøyd med kostymet. Jeg la akkurat nok energi ned i det i forhold til hva det skulle brukes til. Halen, som ikke er permanent er ikke vrangsydd eller symetrisk, mens hettegenseren ble en ganske kul affære, med nøyaktige sømmer!
Og best av alt: SYLYSTEN ER TILBAKE!!!! Jeg klipper og syr kjoler så fort jeg har tid her… altså ikke så ofte som jeg skulle ønske, men oftere enn jeg trodde jeg skulle.
Og det synes jo ikke her da… for jeg har tovet verket etterpå! Men det er heklet altså, jeg lover!
Men altså: En på sykroken (fine syforumet) viste frem noen fine tøfler hun hadde heklet. Jeg leste oppskriften og tenkte at “dette skal jeg nok klare” og det gjorde jeg jommen. Og det gikk fort også! På to dager var det unnagjort. Også var det tovinga da. Jeg tovet tøflene to ganger, men de var fortsatt litt store. Så da kjørte jeg de i maskina en gang til… og kanskje litt hardere enn jeg burde. Og vips så passet de ikke lenger. Men heldigvis har jeg en venninne som har mindre føtter enn meg og i tillegg er hun litt småfrossen på føttene. Og slik gikk det til at mine turkise tøfler, ble C sine turkise tøfler i stedet!
M sin venninne har nettopp fått en liten frøken til og jeg fikk æren av å lage barselgaven som hun skulle gi bort, to søte lila posepysjer med ugler på – så klart! M plukket ut stoffene.
Pysjene ble sydd før jul og jeg får skylde på førjulsstress i hvordan bildet er tatt.
Endelig kan jeg vise frem de siste julegavene jeg ga bort i år. Pga sykdom ble ikke den siste gaven overlevert før i uken som var. Men etter responsen å dømme så er gavene godt tatt i mot.
Disse vottene ble i utgangsunktet sydd som en del av votteprosjektet mitt, men da de var ferdig så ropte de til meg: “Eg ve te Bergen!!!!” Og da kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å sende de av gårde. Lilla votter (ja, de er faktisk lilla) med ugler på… er det noen som leser bloggen min jevnlig som kan gjette hvem som fikk de? Senest i går fikk jeg melding om hvor gode vottene er! Da var de med på skøytebanen.
De tre neste parene ble gitt til tre venninner som egentlig er mer enn venninner. De er mine søstre på et vis… og det er en skam at de ikke har fått votter før. Vottene er like forskjellige som jentene!
Hvite votter med hjerter til hun som jeg har kjent i over 20 år. Vottene var med da hun ble med oss på skøytebanen for et par uker siden. De passet perfekt til den hvite strikkeluen hennes!
Sorte votter med grå blomster hjerter til hun som jeg forhåpentligvis skal få trille enda flere turer med når kulda slipper litt. Vottene kom på besøk på nyttårsaften, og holder henne varm på hendene på kalde trilleturer.
Lilla votter med lilla hjerter til hun som for mange år siden så de hvite strikkevottene mine og sa at sånne votter i lilla måtte det være gøy å ha til de strikte jobbantrekkene hennes. Det ble ikke lilla strikkevotter, men endelig har hun fått noen lilla votter i det minste. I går kom det mms av vottene på vift!
Jeg har et par votter selv fra i fjor, men i og med at de er i bruk hver eneste dag i alle situasjoner så begynner de å bli litt slitt. De har kastet snøball, trillet tur, strødd sand… Så jeg sydde noen nye til meg selv også. Og himmel så tøffe jeg syntes de ble. Men jeg har av en eller annen grunn sydd med litt lite sømmon så de er blitt litt store. En dag skal jeg få rettet på det.
Guri, så stygt jeg hadde lagt den venstre votten da….
Jepp, da var altså minstemann blitt 4,5 måned og døpt! Tiden går såååå fort. Merker at jeg har litt erfaring med barndåper nå, det gikk så lett å gjennomføre denne, så det er nesten litt synd at dette nok er vår siste barndåp. Men det er vel sånn som i idretten at det er best å gi seg når man er på topp!
Stemningsbilde kvelden før barndåpen.
Nuvel! Hadde ikke tenkt å gjøre så mye sprell i forkant av denne barndåpen, men så kom jeg på at jeg laget bordkort til de to andre og da måtte jeg liksom gjøre det denne gangen også. Tok litt tid før jeg fikk en god idé, men så kom jeg på at jeg jo har verdens beste hjelpere nå. Plutt limte bilder av verdens blideste mini på bordkortene med sånne små limputer som får bildene til å stå litt ut, mens frøkna skrev navn på alle kortene. Det var 22 kort og jeg tror hun brukte 15-20 min. Det går unna med 1. klassingen!
